Starten

I 2005 åpnet Kaffemakeriet sin første kaffebar. Drivkraften i Kaffemakeriet er stor lidenskap for kaffe og alt som hører med.

Kvalitet

For mange er kaffe en stor lidenskap og våre kunder har høye forventninger. Da holder det ikke med bare gode råvarer, vi må også ha topp utstyr. Vi ønsker kvalitet i alle ledd og alt fra steamkopp til kvern og kaffemaskin ble nøye testet før vi tok det i bruk.

SJOKOLADE

Tusenvis av varianter finnes i butikkene verden over, men hovedingrediensene er stort sett de samme: kakaosmør, kakaomasse og sukker. Kakaosmør og kakaomasse kommer fra frøene i kakaotreets frukter, som vokser ved ekvator, spesielt i Mellom- og Sør-Amerika.

Kakaobønnene gjæres, ristes og males til en grøt, og deretter tilsettes andre ingredisenser som varierer fra produsent til produsent. Det trengs 400 kakaobønner for å lage et halvt kilo med sjokolademasse, som igjen er utgangspunktet for alle typer sjokolade og kakaoprodukter.

Spanske oppdagelsesreisende brakte kakaobønnene til Europa, og den første spiselige sjokoladen ble lagd i 1849 av den engelsk konfektmakeren Joseph Fry. Før dette ble bønner malt til pulver og tilberedt omtrent som vi lager kakao i dag. I gamle dager ble sjokolade brukt som behandling for mange lidelser, inkludert tuberkulose, leversykdom, depresjon, gikt og jernmangel.

Blandingsforholdet mellom melk og sjokolademasse avgjør om sjokoladen blir søt, halvsøt eller bittersøt. Hvit sjokolade lages av kakaosmør, sukker, melk og vaniljetilsetning.

Sjokolade består altså av karbohydrater, fett, noen proteiner, men også magnesium, kalsium, natrium og vitaminene A, B1, B2, D og E. Dessuten inneholder sjokolade litt koffein.

Sjokolade har blitt tillagt mange egenskaper gjennom årene, og det har blitt hevdet at den både er oppkvikkende, avhengighetsskapende og fungerer som et afrodisiakum. Dette er ikke helt usannsynlig i og med at sjokolade inneholder mye energi.

Sunt eller usunt, kan jeg spise sjokolade? Svaret er ja. Men (og det er alltid et men) - i moderate mengder og av den rette sorten. Spiser du mye sjokolade får du i deg mye fett, og det er selvfølgelig ikke gunstig for vekten. Men for å stille snackshungeren når du slanker deg er noen biter mørk sjokolade kanskje å foretrekke fremfor potetgull og annet fetende snacks.

Vanlige sjokolader i godteridisken i butikken inneholder relativt mye sukker, mettede vegetabilske fettsyrer og tørrmelk, og lite kakaomasse.

Dette er ikke bra for verken vekten eller tennene. Mørk sjokolade inneholder imidlertid mer kakao og mindre sukker. Det har vist seg at kakaobønnene i tillegg inneholder såkalte flavonoider, som er antioksidanter på linje med dem man finner i rødvin. Disse stoffene påvirker LDL (det dårlige kolesterolet) i blodet og hindrer dannelsen av åreforkalkning i arteriene (blodårene). Av denne grunn har fettet i (mørk) sjokolade en nærmest nøytral effekt på blodets kolesterolnivå. Noen studier har vist at HDL (det gode kolesterolet) faktisk kan stige med opptil 10 prosent på grunn av stoffene i sjokolade. Dessuten har man påvist opptil 400 andre substanser i sjokolade, blant annet serotonin og endorfiner, og man tror at flere av disse substansene har en reell oppkvikkende og positiv effekt på kroppen generelt og den mentale tilstanden spesielt. Andre stoffer kan ha spesifikke oppgaver som styrker immunforsvaret.

Hvorfor føler jeg meg så skyldig likevel?

Flere studier har konkludert med at vårt ernæringsmessige tabuforhold til sjokoladen har gjort den enda mer tiltrekkende i våre øyne, og at forholdet til sjokolade har store kulturelle variasjoner. Kanskje er det en blanding av fysiologisk påvirkning fra selve sjokoladen og en forventning om at sjokoladen er forbuden frukt som gjør at vi elsker den så høyt? Det spiller ingen rolle. Nå vet du det: Mørk sjokolade er godt for ganen og hjertet, i moderate doser. God appetitt!